I Herjedalen.

Jeg har prøvd meg en del på røye fiske i noen vann her jeg bor uten hell.
Men den røya vil ikke på kroken min, så jeg bestemte meg for og gjøre noe med det.

Det var da jeg begynte og se mot Sverige og Herjedalen nærmere bestemt Sveg.
Da kom jeg i kontakt med et guiding selskap som heter             

www.countryfisher.org og pratet litt med dem om å fiske der borte. 

De inviterete meg over, for og teste ut deres tjenester.Noe jeg ikke angrer på.

De kan virkelig røye fiske i svensk natur.Jeg pakket bilen og satt kursen mot Sveg.
Kjøreturen gikk rimelig greit fram til Elverum.Da begynte frontruta å fryse til.

Da jeg tok av til Øverbø møtte jeg virkelige vinter veier ,
noe som senere viste seg og vare helt frem til Sveg.
Etter 58 kjørte mil er jeg endelig fremme.
Ser meg litt rundt i bygda for å bli litt kjent.
Gikk  rundt og kikket litt, til gutta kom seg hjem fra jobb for og ta meg i mot.
Gutta tok meg i mot med åpne armer, og sier jeg bare skal føle meg hjemme.
Noe som ikke var vanskelig, siden alt på innsiden av de fire veggene dreier seg om fiske.
Matt og Henrik har mye og fortelle om det spesielle røye fisket der oppe,
så timene flyr som bare det, vi må jo gjøre klart utstyret til lørdagens åpning av vannet Horten.
Jeg har store forventninger til dette, da jeg har sett fram til og fiske der et par uker nå.
Så jeg følger spent med på hva gutta sier og gjør,
for jeg har jo dratt dit med et mål for øyet og det er og få kun en røye på kroken.



Vi legger oss til sånn passe tid, det vil si kl 01.00 og vi skal opp igjen kl 06.00,
for og møte to karer til som har bestemt seg for og være med ut denne dagen .
De heter Simon og Gøte.
Vi setter oss i bilen kl 07.00 for og ta fatt på de 7 milene det er til vannet vi skal fiske på i dag.
Vel fremme blir vi møtt av en lang rekke med biler som har parkert langs veien,
men det er ikke noe problem siden gutta har avtalt med arrangøren at jeg skal få kjøre bilen helt ned til vannet.
Det er et voldsomt folkehav der nede, noe som jeg ikke er vant med når jeg skal fiske.
Det viste seg at vi skulle bli fraktet ut på isen med snøscootere,noe det ser ut til at alle benytter seg av.
Vi blir kjørt ut til fiskeplassen på snøscooter.
Hullene i isen fikk vi bore så alt var klart til fiskingen,men kunne ikke begynne før startskuddet gikk.
Etter at startskuddet gikk av og vi fikk begynne å fiske, tok det ikke lange tiden før jeg kjente det nappet litt i stikka.
Jeg prøvde å lure fisken litt,men var usikker på hvordan jeg skulle forholde meg til røya,
siden jeg aldri hadde fått røye tidligere.
Etter 12 minutter siatt den første og jeg ble jublende glad,for da var turen ihvertfall vellykket.
Min første røye var tatt.

Gøte er en gammel mann(fisker)
Nå om dagen trenger han hjelp for å få fisket, men det gjør jo ingen ting.
Han får all den hjelp han trenger av gutta på Sveg.
De er nemlig der for å hjelpe alle typer mennesker, som vil komme seg ut for å prøve fiskelykken.
Jeg tar av meg hatten,for den jobben de gjør med dette.

Søndagen skal vi prøve et vann som heter Hunsjøen, men den turen avlyste vi kvelden i forveien
p.g.a for mye snø, men som fiskere flest sto vi opp tidlig på morgen, for og kontrollere en gang til, før den endelige avgjørelsen ble tatt.
Og vi bestemte oss for og gjøre et forsøk allikevel.
Vi satt oss i bilen kl07.00 for og kjøre opp til Hunsjøen, da vi kom til grusveien så vi fort at det ikke var brøytet fram til vannet.
Med ca 30 cm nysnø på veien, stedvis gjenblåst, var det ikke lett og se veien.
Tilslutt så kom vi frem til vannet og da starter en lang gåtur over hele isen,
"det er der borte røya står sier gutta" så det var bare og tråkke i vei over isen i alt for mye snø.

Det startet meget dårlig, så jeg øynet ikke noe håp om og få flere røyer på denne turen,
det gikk både en og to timer før det skjedde noe.
Plutselig fikk Matt en bitte liten røye, så bestemte vi oss for og gå bort til Henrik, som hadde kaffen klar.
Vi tok en kopp, pratet litt shit, å gikk tilbake til stikkene våre.
Da jeg kom fram til stikka mi, hadde det vert en på, og den satt fremdeles.
Jeg slapp jubelen løs, og dro opp min røye nr to her i livet og den var pen ca 700 gr.
Slapp så utstyret ut igjen, og vips satt nr 2 på, vi måtte deverre begynne og pakke sammen,
fordi dette var dagen  jeg skulle reise hjem, og det var temmelig langt og kjøre.
Plutselig beit det på stikka mi igjen, og jeg dro opp nr 3 for dagen,
da ser vi at Henrik også drar opp snøret med hans fisk nr 2 den dagen og Matt setter ny rekord med den minste fisken.

 Denne turen ble velykket på alle punkter takket være gutta i Sveg.

Jeg anbefaler alle et besøk dit.

Jeg kommer helt sikkert til og reise dit igjen.

Turen hjem ble et mareritt, siden jeg måtte kjøre på ubrøyta vei i nesten 17 mil. 
Men jeg fikk god tid til og drømme om de fine røyene jeg fikk.

 Mvh.   Jack

 Og en stor takk til www.countryfisher.org

Litt fakta om Røye

 Røye (Salvelinus alpinus) er en fisk i laksefamilien. Den var den første ferskvannsfisken som innvandret til Norge etter siste istid, og har fått sitt norske navn etter sin røde farge (røyr).
Det fins to hovedtyper røye i Norge; ferskvannsrøye og sjørøye. I enkelte innsjøer forekommer i tillegg tydelig adskilte populasjoner av «ferskvannsrøya».
Disse variantene har vanligvis et utseende og levesett som skiller seg fra «normalformen» av ferskvannsrøya.
Hvordan slektskapet og dannelseshistorien er mellom disse variantene er omdiskutert og omtales som «røyeproblemet».

Ferskvannsrøya, som finnes over hele landet, lever hele sitt liv i ferskvann.
Den foretrekker kaldt oksygenrikt vann. Sjørøya, som finnes fra Nord-Trøndelag og nordover til Svalbard, lever i havet men vandrer opp i ferskvann for å gyte.

Røya er en utpreget arktisk fisk som trives best ved lave vanntemperaturer.
Derfor finner man de beste forhold for røya i fjellvann i Nord-Norge, der den er fullt på høyde med ørreten som sports- og matfisk.
I Sør-Norge er røya mange steder overtallig og småfallen, men det finns fine røyebestander i grensestrøkene fra Femundsmarka og nordover.

Røyeoppdrett i innlandsanlegg kan bli en av de alternative næringsveiene i bygde-Norge. Det finnes anlegg som har startet levering av oppdrettsrøye flere steder i landet.

 Kanadarøye Salvelinus namaycush

Den nordamerikanske kanadarøya er introdusert i
noen norske innsjøer med siktemål å bedre
sportsfisket. Denne fisken kan imidlertid gjøre
store innhogg i de naturlige bestandene av aure og
røye. I tillegg er slike utsettinger ulovlige, og bør
derfor unngås.
Status
Kategori Høy risiko på Norsk svarteliste 2007

Kjennetegn
Kanadarøya har lyse prikker på mørk bunn, slik som de andre artene i
røyeslekta. Ellers varierer fargene etter miljøet, men ryggen er alltid lyst
marmorert. Arten har stort hode og et svakt underbitt. I sitt opprinnelsesområde
kan fisken bli opptil 126 cm og 46 kg.

Utbredelse
Kanadarøya hører hjemme i den nordlige delen av Nord-Amerika, fra Alaska
gjennom Canada til de store sjøene i det nordlige USA. Den brukes som damfisk
flere steder i Europa og er satt ut i flere alpesjøer, og siden 1960 i ca 30 innsjøer
i Sverige. I Norge er den registrert i ni vatn i Nord-Trøndelag, og den er satt ut i
Nøklevann og Lutvann ved Oslo. Det hevdes også at den er registrert i
Maridalsvann ved Oslo.

Biologi
Kanadarøya gyter og lever hele livet i innsjøer. Den foretrekker kalde og dype
sjøer, men ser ut til å kunne etablere seg i grunnere sjøer hos oss. Føden hos
ungfisk er insektlarver og dyreplankton. Fisken går som regel tidlig over på
fiskeføde hvis det finnes tilgjengelig byttefisk. Hvis det ikke finnes egnet byttefisk
kan den fortsette å spise dyreplankton og bunndyr, og stagnere i vekst.
Bestandstatus
Kanadarøye kom til norske vassdrag da yngel fra et svensk klekkeri ble satt ut i
Rømmervatna, Kvesjøen og Murusjøen i Lierne i 1971-72. I dag formerer fisken
seg i alle disse vatna. Dette vassdraget drenerer østover til svenske
Ångermanälven, slik at videre spredning i Norge ikke kunne skje uten
menneskelig hjelp. I dag er imidlertid arten
registrert i ni innsjøer i Nord-Trøndelag,
inkludert Ausetvatn og Buan-Almovatn i
Stjørdal, Lang-fylltjønna i Levanger, samt de
store regulerte innsjøene Tunnsjøen (Lierne) og
Limingen (Røyrvik). Det er usikkert om det
forekommer gyting og formering i disse
lokalitetene. Av to kanadarøyer på ca 1,2 kg
som ble fanget i Ausetvatnet 2006 var den ene
en kjønnsmoden hann og den andre en umoden
hunn. Det er ikke registrert rekruttering i dette
vatnet.
Det er usikkert hvordan de siste års spredning
har skjedd, men sannsynligvis har fiskeinteressertes
tiltakslyst bidratt i noen av
tilfellene. Det er også mulig at yngel av kanadarøye
ved en feil har fulgt med aureyngel levert
fra klekkerier der man produserer begge arter.
Ved Oslo ble kanadarøye satt ut i Lutvann og
Nøklevann som et eksperiment i 1985. Det ser
ut til å være gyting og formering i Lutvann.
Arten ble også påvist i Vienvannet på grensa
mellom Ski og Hobøl kommuner, men her er den
trolig utdødd. Det er påstått at den er påvist i
Maridalsvannet ved Oslo, men dette er usikkert.

Gjør et røyevarp!

I disse dager er det gode muligheter for å friste røya fra land med langstang og blink. Med våre råd og vink slipper du å vente til isen legger seg.
Når røya trekker inn på gytegrunnene og forlenger fiskesesongen i åpent vann for de ivrigste av oss.
Gyterøye er en mye bedre matfisk enn ørreten, og fisket etter de fargerike muskelbuntene kan være ufattelig spennende.
I tillegg fins det godt med blankrøye som også trekker mot varpene seinhøstes.Som andre laksefisker bruker røya de samme gyteplassene år etter år.
Røya treker mot varpene i begynnelsen av oktober i dette området.
I andre deler av landet kan det lønne seg å snakke med en lokal Jeger- og fiskerforening, hvis man ikke vil gjøre unna et par generasjoners undersøkelser på egen hånd...

Røye

Røya er en ypperlig sportsfisk og har et utseende som tar pusten fra de fleste villmenn.
Fiske etter småfallen røye på sommerstid er ingen enkel sport og har nok skapt liten interesse hos mange.
Men særlig i de nordlige fylker og enkelte vann ellers i landet finnes det storvokste røyer som er bitevillige.
Og får du først en fisk så kan det bli mange.
Røye, rør eller røe (salvelinus alpinus), tilhører laksefamilien. I likhet med ørreten finnes også røya som sjø og ferskvannsfisk.
Sjørøya lever i saltvann, men går opp i sin barndoms elv for å gyte.
Denne holder til i Norge fra Nord- Trøndelag og oppover, og finnes i virkelig stort antall først oppe ved Svalbard (Spitsbergenlaks) og Grønland (Grønlandslaks).
Sjørøya kan sammen med sine venner i ferksvann bli over 10 kilo, men mindre eksemplarer er langt vanligere.
Røya er en rovfisk og lever av insekter, hoppekreps, marflo og småfisk. Les mer om røyas matfat her.

Årsaken til at man i rene røyevann finner småfisk, er at røya ikke trenger bekk med grus eller sandbunn for å gyte.
Røya gyter i stille vann, og er mer produktiv enn ørreten. Røyas gyting foregår tidlig på vinteren på gytegrunner i vannet.
Fisketips
Fisket etter røya betegnes av den vanlige fisker som mye vanskeligere enn fiske etter ørret. Vanlige fiskemetoder er små spinnere eller mark med en blink i forkant. 

På vinterstid brukes røyeblink med en krok hengende 5-40 cm. under. Kroken agnes med maggot, mark og evt. akkar. 
Det er som regel lurt å mate i hullene på forhånd (kvelden før). Agnet bør ikke beveges like mye som ved ørretfiske.